Fredag 9. april slipper Plateselskapet No. 13 endelig Slitenelitens etterlengtede selvtitulerte debutalbum på vinyl og i strømmetjenestene.
– Året som har gått har gitt oss troen på at musikk, mer enn noe annet, kan gi en følelse av å være sammen selv om en ikke er nær. Vi vil lage musikk folk kan samles rundt, som kan gire opp folk og tenne et håp langt inne bak ryggmargen et sted! sier vokalist Synneva Gjelland.
Utsagnet gir en pekepinn på hva Sliteneliten handler om. De er et band som ikke går av veien for å ta klare standpunkt i brennende spørsmål. Albumet kunne kanskje vært soundtracket til en revy om det norske samfunnet anno 2021, for Sliteneliten klarer kunststykket å kombinere lek og moro med alvor, og tar klare standpunkt i brennende spørsmål.
– Generasjon prestasjon har blitt voksne, og det er ikke pent. Sliteneliten er fortellinga om unge aktivister som prøver å følge drømmer mens vi har både to og tre jobber. Samtidig som frivilligheten også skal dyrkes og en ender opp med merkelapper som «kulturelite» og «feminist-elite», sitter man der i en alder av medio tjue med en årslønn på 200 000 og en angstdiagnose levert i posten fra DPS, sier bassist Maria Refsland.
Musikalsk står Sliteneliten planta i den radikale visetradisjonen, men på tross av tydelige nikk mot band som Amtmandens Døtre, Vømmøl Spellemannslag og Bøyen Beng høres Sliteneliten ut som noe helt eget og originalt. De låter ujålete, hardtslående, ufiltrert og fengende.
Albumet består av 14 spor med stor spennvidde, og inneholder alt fra skranglete visepønk til grandiose, flerstemte powerballader, men med ein klar rød tråd lydmessig. Tekstene formidler et kompromissløst politisk budskap, og hverken slitsomme runkegutter, «bærekraftige kapitalister» som Gunhild Stordalen eller Human Resource-ansvarlige slipper unna når frustrasjonen skal ut.
Sliteneliten er et politisk telegram pynta med tverrfløyte (Silje Strøm), fele (Inga Haugdahl Solberg), gitarer (Ylva Gülpinar, Synneva Gjelland), trommer (Thea Marie Kvam) og bass (Maria Refsland). Medlemmene kommer fra bygd og by (Notodden, Levanger, Voss, Inderøya og Flekkefjord), men også en folkemusiker fra Oslo har sneket seg med.
Albumet utgis av Plateselskapet No. 13, og blir tilgjengelig i et begrensa opplag på vinyl og i alle strømmetjenester.
Spill på Spotify // Apple Music // Tidal