Handlevogn
0

No. 13 lanserer podcast

19
.
November 2022
,

Plateselskapet No. 13 er stolte av å annonsere podcasten Nervøse tider – en podcast om politikk, religion og kriminalitet i norsk førkrigstid. Vi tok en prat med primus motor, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo, religionshistoriker og forfatter Terje Emberland.

No. 13 lanserer podcast

Kan du fortelle kort om hvem dere er som står bak podcasten?

– Podcasten produseres av et team hvor jeg selv og idéhistoriker og museumsmann Torstein Arisholm er programledere og faglig ansvarlige. Tidligere lydsjef ved Nasjonalteateret Roy Knudsen har ansvaret for teknikk og produksjon. Tidligere dramaturg og instruktør i NRK-radioteateret Nils Nordberg er konsulent, er forteller og instruerer skuespillerne, mens hans gamle kollega i Radioteateret, komponist, musiker og instruktør Åsmund Feidje, lager musikken til serien.

Hvordan kjenner dere hverandre?

– Torstein og jeg har vært venner i veldig mange år. Vi har begge studiebakgrunn fra idéhistorie og har også før arbeidet sammen historiefaglig. Men ikke minst, har vi i snart tredve år vært medmusikanter i jazz-bandet Svarte Svingende. Nils ble jeg kjent med da jeg i en periode arbeidet i NRK radio. Vi har også samarbeidet da jeg var med på å skrive to episoder for ham i radioteaterets Knut Gribb-serie. Siden har vi også hatt kontakt gjennom Riverton-klubben, hvor Nils har vært formann og jeg, som krimforfatter, er medlem. Roy er en nabo av meg og har også vært tekniker på noen av Svarte Svingens innspillinger og konserter. Han er selv også musiker og en gammel bekjent av Åsmund Feidje, som han og Nils fikk med i prosjektet. For alle har arbeidet med serien vært «a Labour of Love» og fylt vår fritid til bristepunktet.

Si litt om bakgrunnen for at dere har valgt å fokusere på denne spesifikke perioden?

– Vi har tro på at historisk kunnskap gjøre oss til mer bevisste og kompetente samfunnsborgere som lettere kan ta informerte valg. Derfor er hensikten med serien er ikke bare å formidle ukjente og oppsiktsvekkende beretninger fra vår nære forhistorie, men også å skape refleksjon omkring likhetstrekk og forskjeller mellom det «nervøse» samfunnsmessige klima den gangen og nå. Vi ønsker å vise at mange av de store stridsspørsmålene som preger dagens samfunn ikke er helt nye, men har slående paralleller og forbindelser tilbake i historien. Dermed håper vi å gi lytteren en dypere forståelse for også av ulike sider ved dagens samfunn.

– Jeg må også legge til at denne podcast-serien ikke primært vil formidle en popularisert fremstilling av ting andre allerede har forsket på og skrevet om. Vi vil fortelle helt nye historier som til nå ikke har fått forskningsmessig oppmerksomhet. Det dreier seg derfor i stor grad om en direkte formidling av ny forskning foretatt Torstein og meg.

Terje Emberland

Hvordan skiller Nervøse tider seg fra andre norske podcaster?

– Nervøse tider er på ingen måte bare to fyrer som «snakker om noe sammen» i studio. Vi benytter oss av en montasjeteknikk, som tar i bruk en kombinasjon av studiosamtale, fortellerstemmer, intervjuer, historiske opptak, lydeffekter og musikk. Det som i størst grad skiller den ut er likevel at vi også har elementer av radiodrama. For å gjøre stoffet enda mer levende, bruker vi profesjonelle skuespillere, profesjonell instruksjon, lydeffekter, kontentum og spesial-komponert musikk, akkurat som i det gamle radioteateret.

Kan du si litt om hvordan dere har jobbet med de første episodene?

– Vi var i utgangspunktet sikre på at vi ville bruke en slik sammensatt fortellerform, men balansen mellom de ulike elementene og hvordan dette fungerte rent dramaturgisk, var vi veldig usikre på. Dermed ble det mye eksperimentering i den første tiden. Men det har rett og slett vært kjempegøy å nærmest leke seg frem til denne formen i studio, selv om det har tatt tid. Nå tror og håper vi at serien har for et fin form hvor alt dette spiller godt sammen, sik at det gir lytterne både ny kunnskap og en spennende lytteropplevelse.

– En ting var vi imidlertid sikre på helt fra starten, nemlig at serien skulle inneholde partier hvor historiene blir dramatisert. Å få skuespiller til å stille opp for å ta disse rollene, viste seg å være veldig lett. De av dem som har litt fartstid elsker rett og slett det gamle radioteateret, så det skulle ikke mer enn en telefon fra Nils til, så dukket de opp. I studio tok de rollene med stor profesjonalitet og entusiasme og også mye humor.

Coverillustrasjon: Magnus Tindberg.

Kan du si litt om hva første episode, «Den Sorte Bande», handler om?

– Den handler om en gjeng anarkister som i 1909 satte i gang en privatkrig mot det de kalte det kapitalistiske «tyvesamfunnet» gjennom en skapsprengerier i Kristiania. Reaksjonene fra politiet og domstolen var voldsomme og sto overhodet ikke i forhold til den trusselen denne gruppen fattige og marginaliserte ungdommer representerte. Dette skyldtes en hemmelig traktat som norsk-svenske myndigheter hadde undertegnet om internasjonalt politi- og etterretningssamarbeid for å forfølge personer med anarkistiske sympatier. På denne måten ble ungdommene trukket inn i det som blir kalt «den første internasjonale krigen mot terror», som har slående paralleller til dagens terrorbekjempelse, hvor myndigheter stadig har tøyd de legale grenser for overvåkning og represjon.

Og de kommende episodene?

– De neste episodene heter «Lovbefalt mord» og handler om naturlegen Ole Olvik som i 1911 organiserte landets første vaksinemotstandsbevegelse. Olvik utviklet ikke bare egne «alternative» behandlingsformer, han var også tilhenger av spiritismen og etter hvert den nyokkulte teosofien. Hans virksomhet førte til flere tiltaler for brudd på «kvakksalverloven». Dagens vaksinemotstand lyder som et ekko av de religiøse, «alternative» og konspirasjonsteoretiske argumentene som Olvik og hans bevegelse benyttet seg av for over hundre år siden.

– Deretter følger episodene «I Sørlandets natt» handler om et mord begått i Kristiansand i 1933, en av de mest bestialske drapssaker i nyere norsk historie. I dag er den nesten helt glemt, men i samtiden sjokkerte den, ikke bare ved sin brutalitet, men også på grunn av mordernes identitet. De var nemlig aktivister i det sterkt høyreorienterte Fedrelandslaget og tilhørte byens mest privilegerte ungdom. Saken utløste en debatt om mordernes motiver, men også en heftig strid om fascismens psykopatologi. Den involverte blant andre den sosialdemokratiske redaktøren Olav Scheflo i avisen «Sørlandet» og Fedrelandslagets ungdomsleder Anders Lange, som senere stiftet forløperen for Fremskrittspartiet. Denne debatten speiler blant annet på slående vis diskusjonene om forholdet mellom ideologi og psykiatri under rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Første episode av Nervøste tider, Den Sorte Bande - Del 1 slippes tirsdag 22. november overalt der du lytter til podcast. Del 2 kommer 29. november, mens de neste episodene kommer på nyåret.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få informasjon om våre arrangement og utgivelser rett i din innboks

Takk for påmeldingen!
Oops! Noe gikk galt, vennligst prøv igjen